Full evalueringsrapport finner du på skolens blogg.
Nå som skolens blogg ikke lenger er en del av skolens hjemmeside burde jeg vel ta med meg alle refleksjoner og tanker dit, og slik kommer det til å bli når jeg skal skrive og reflektere sammen med andre i skolens nettverk. Det vil si enten sammen med Bjørn Amund, eller sammen med Bjørn Amund. ;-) Eller kanskje Knut, hvis han er med, eller Torgunn, hvis hun blir med i LærnoTre når hun kommer tilbake fra permisjon ved juletider. HVIS vi får bli med i LærnoTre, da. Det er vel første spørsmål.
Men uansett, så kommer jeg til å fortsette å bruke DENNE bloggen for mine egne synspunkter, og i alle fall de som jeg ikke vil skal komme fram for alle og enhver på skolen.... :-)
Refleksjon, ja....
Å reflektere er ikke alltid like lett. I alle fall ikke hvis jeg må reflektere på kommando. Men når jeg får satt meg ned i fred og ro og egentlig skal gjøre andre ting.....DA kommer tankene og refleksjonen. Og setter jeg meg ned for å skrive da...da flyr fingrene fort. Ofte hjelper det med musikk i ulike sjangre. En rolig favoritt: The water is wide med Rita Eriksen og Charles Lloyd (Høyreklikk og åpne i nytt vindu/ny fane, så kan du lese og lytte samtidig:-)
Oppgaver til å reflektere over...
Vi skal blandt annet reflektere over følgende:
Hvilke LMS-tips vil du ta med deg og bruke med egne elever? Hvordan og når vil du bruke metoden?
Syns det er vanskelig, jeg. Særlig siste del: Når og hvor... Det ble presentert mange gode tips og opplegg som jeg kan tenke meg å prøve, men mitt største problem er i første omgang å få folk på skolen til i det hele tatt å bruke plattformen, og det gjelder både lærere og en del elever. At ikke elevene ser fordelen er ikke så rart, så lenge lærerne konsekvent skriver ut og deler ut alt de legger ut på læreplattformen…… Når enkelte lærere i tillegg ikke har lyst til å lære mer om bruken enn opp til minstemålet vi har satt oss for skoleåret er det med på å drepe både entusiasme og initiativ.
Nå er jeg vel både seig, sta og vrang, så min entusiasme og initiativ drepes ikke så fort, men det hender jeg får meg solide skudd for baugen slik at jeg går litt saktere ei stund. Blir litt motløs, på en måte, men det går heldigvis fort over igjen.
Hvilket utbytte fikk du av opplegget med utgangspunkt i filmen Marius?
Ja det er enklere å svare på, for det ga helt klart et godt utbytte. Men jeg tror utbuyttet ble enda bedre forrige gang, for da var gruppene mye mer blandet på tvers av skolene. Jeg synes det er utfordrende, interessant og lærerikt å måtte forholde meg til andre enn de jeg jobber sammen med til daglig. Jeg syns vi kan utfordres mer på det de fleste av oss. Vi er og blir vanedyr. Har du tenkt over at folk setter seg på samme plass som de satt før, sammen med de samme folkene som også setter seg på samme plass. Jeg skjønner det jo, i alle fall det med de samme folkene. Trygt, behagelig og avslappende å prate med de folka du prata med ved forrige mulighet, og noen ganger trenger du noen du kjenner litt fra før når du skal inn i situasjoner der du føler deg usikker, men det med å sette seg på samme plass gang etter gang. Vi gjør jo det vi også, på dag to på samlingene setter vi oss på plassen vi satt dagen før!
Men det er slik, og har alltid(?) vært det. Er det flere doer på et sted, tror jeg jammen folk går inn i samme avlukke dersom de må benytte toalettet flere ganger i løpet av dagen. Jeg har sett folk på lærerrommet gå fram og tilbake uten å få satt seg fordi en eller annen uvitende har tatt akkurat den personen sin plass/stol. Og sett den samme personen styrte fram med en gang den plassen ble ledig for så å sette seg og spise. En gang opplevde jeg selv at jeg hadde tatt en person sin plass. Det var bare oss to på lærerrommet, jeg var forsinka til matpause. Alle andre plasser var ledige. Hun (ja, denne gangen var det en dame!) gikk fram og tilbake, og da jeg reiste meg for å hente mer vann kastet hun seg ned i stolen jeg hadde sittet i. Joda, jeg var ferdig, men jeg skjønner ikke helt problemet.....det var vel minst tjue andre ledige plasser...
Og nå skriver jeg meg laaaaaaaaaaangt ut på viddene. Igjen. Saklig? Hm, kanskje? i alle fall: På tide å finne senga si...
God natt;-)
1 kommentar:
Er det ikke deilig med viddene mener jeg! Både i bokstavlig og overført forstand. Deilig å skrive (reflektere) over et tema og bare skli i veg? Ja, vi er vanedyr og det kan jo utnyttes positivt. Jeg prøver å lære meg vanen med å reflektere skriftlig regelmessig men får det ikke helt til...Et problem er at jeg stadig prøver nye verktøy.... Nå prøver jeg ut Google sites for å se om det kan være et egnet sted...
Hilsen
Atle
Legg inn en kommentar