"Det har ikke du noe med!"

Hvordan forventer du at dine kolleger, venner, forretningsforbindelser, barn, bekjente, ukjente, og så videre skal svare deg, eller snakke til deg? Vi har vel alle en viss formening om det. Det forventes vel at den som er høflig får et høflig svar tilbake, og vanlig folkeskikk er vel noe vi forholder oss til hver og en. Men hva er vanlig folkeskikk? Og har det forandret seg gjennom årene. Svaret på det må være et umiddelbart ja. Samfunnet har forandret seg, og reglene om hva som er akseptabel oppførsel har vel sikkert endret seg i takt med det.

Likevel, du forventer vel at folk er høflige tilbake når du snakker helt vanlig med noen? I alle fall forventer jeg det. Jeg tror at jeg er både høflig og omtenksom, og det er ting jeg i min villeste fantasi ikke ville si til noen. Så sant jeg ikke var så sint og rasende at jeg mistet dømmekraften, da. Av elevene på skolen forventer jeg høflige svar og respekt, all den tid jeg respekterer dem og er høflig mot dem. Og det samme forventer jeg av kollegene mine. Det tror jeg de forventer også, slik egentlig.

Jeg overhørte slutten av en samtale mellom to kolleger her en dag. De snakket høyt på arbeidsrommet, der vi hele tiden blir formanet om å være stille slik at folk får arbeidsro, så det var ikke snakk om å LYTTE med vilje til det de snakket om. Ikke for det, jeg er ikke alltid så stille på arbeidsrommet selv, så jeg klandrer dem over hodet ikke. Og jeg merket meg bare en eneste setning: " Joda, det er greit det, så lenge de svarer skikkelig, så!" Noe den andre var enig i. Det var da jeg tenkte: "Det er sannelig dere to de rette til å snakke om!!!"

Den ene læreren er på teamet mitt. Han er humoristisk og hyggelig, spøker av og til med en liten snert av spydighet, men tåler også å få morsomheter tilbake. Stor var forbauselsen min en gang det blei vitsa litt på teammøtet, og jeg stilte et ertende spørsmål tilbake. "Det har ikke du noe med!" sa han rimelig skarpt, etterfulgt av en latter og "Joda......." Og så fortalte han det jeg egentlig ikke hadde noe med. Og det føltes som en skikkelig kalddusj. Hvorfor drive å prate å legge ut om ting, og så svare slik på et ganske uskyldig spørsmål? Jeg tar meg ikke nær av det, og bærer ikke nag, og hadde nok glemt det hele om det ikke hadde vært for en annen episode. Denne gangen med den andre kollegaen i samtalen. Han er også hyggelig og humoristisk, skikkelig dyktig i jobben sin, og med mange nye ideer. Vi stod og snakket om noen faglige greier, og plutselig sier han noe lignende" Jeg er spent på om jeg finner den filmen!", mens han ser seg rundt på pulten til en kollega med skrivebord nær meg. "Hvilken film da?" spør jeg høflig, og tenkte jeg kunne hjelpe han å finne den. "Det har ikke du noe med!"  

Nei for all del, det interesserte meg egentlig heller ikke, jeg bare spurte for å være høflig!! Det var tankene som raste gjennom hodet mitt, munnen var blitt temmelig målløs. OG selvfølgelig fortalte han likevel hva filmen het. Hvorfor i alle dager komme med et slikt svar når han likevel sa det jeg ikke hadde noe med?

Begge disse to vil ha respekt og skikkelige svar fra elevene sine. Og sikkert fra kollegene sine også. Mulig det er deres måte å være morsomme på, å si "Det har ikke du noe med!" For så å svare skikkelig etterpå. På samme måte som unger først skriker ut en fornærmelse, for å følge opp med "Kødda!", som om alt skal være tilgitt og glemt. Er det akseptabel oppførsel å gjøre slike ting? Og hvordan skal du oppføre deg når du skal framstå som forbilde for dine elever? De ser og hører alt du gjør, og om du bryter reglene du selv prøver å håndheve, er de raske til å bruke det i mot deg.

Nå tror jeg ikke mine to kolleger oppfører seg slik når elevene kan observere dem, men det er i alle fall en person som har mistet respekten for de to nevnte herremenn, nemlig jeg. " Joda, det er greit det, så lenge de svarer skikkelig, så!" Og det er sannelig de to de rette til å snakke om!!!"

Ha en herlig dag!